Vil du vite mer om ditt genetiske opphav?

DUIN mener alle har rett til å vite om hele sitt genetiske opphav. 

Hvis familien din har brukt donasjon ved en norsk klinikk etter 1. januar 2005, er informasjon om din donor lagret i et norsk sædgiverregister. Du har rett til å få utlevert informasjon om donor etter fylte 18 år. Ref Helsedirektoratet.

Hvis familien din har fått hjelp fra en klinikk i utlandet, bør du ta direkte kontakt med denne klinikken. Mange klinikker bruker donornummer som identifikasjon på donor, dette betyr at f.eks halvsøsken har samme donornummer og kan finne hverandre på denne måten. Det finnes flere ulike nettverk som arbeider for at donorhalvsøsken enkelt kan finne hverandre. Et eksempel på et slikt nettverk er: Donor Sibling Registry.

Hvis familien din har brukt donasjon ved en norsk klinikk før 1. januar 2005, finnes det dessverre ikke noe offentlig tilbud for deg. Norge praktiserte anonym sæddonasjon frem til 2005, og donors anonymitet har foreløpig et sterkere vern, enn din rett til viten om ditt genetiske opphav.

Det finnes likevel muligheter for deg som ønsker å finne ut mer selv.

Kommersielle DNA-tester

Utviklingen innen DNA-analyse har gjort at DNA-tester har blitt allemannseie gjennom store DNA og slektsforsknings-selskaper slik som MyHeritage og FamilyTreeDNA. DUIN kjenner til flere norske donorunnfangede som har sporet opp sitt genetiske opphav gjennom DNA-basert slektsforskning. 

Dette bør du tenke over før du går i gang med DNA-testing

Ved å dele ditt DNA med slektsforsknings-selskaper har du liten eller ingen rettighet til å reversere dette. Vi anbefaler deg å lese betingelsene på nettsiden godt før du gir dem ditt DNA. Før du eventuelt bestemmer deg for å ta en DNA-test, er det viktig å tenke grundig over hva slags informasjon testen kan gi, og hvilke konsekvenser dette har for både deg og din nærmeste familie. Det er også viktig å tenke over at du kan matche med potensielle donorhalvsøsken som ikke vet at de er blitt til ved donerte kjønnsceller, eller donors familiemedlemmer som ikke vet at donor har donert. Selv om man deler DNA er det ikke gitt at vedkommende ønsker kontakt.

Ved å ta en DNA-test blir ditt DNA sammenlignet med brukerne i databasen til slektsforsknings-selskapet. Du får en liste over DNA-treff rangert etter mengde delt DNA. Din donor behøver ikke å ha tatt en DNA-test for at du skal finne han. Du har stor sannsynlighet for å finne donor, dersom en person som er tremenning, eller nærmere i slekt med donor har tatt en slik test. 

Du skal være obs på at det kan være tidkrevende og emosjonelt utfordrende arbeid. Med få gode DNA-treff på din ukjente side av slektstreet, kan det vise seg å være nærmest umulig før en person i nærmere slekt med donor tar en DNA-test.

Her har vi samlet noen tips til deg som ønsker å søke etter ditt ukjente genetiske opphav med DNA-basert slektsforskning:

1. Start med å sortere treffene etter hvilken side av slektstreet de tilhører. Hvis du har DNA-treff med donorhalvsøsken, er det enkelt å se hvilke treff man har på donors side av slektstreet. Felles treff med donorhalvsøsken stammer høyst sannsynlig fra donors side.

   Dersom du ikke har treff med donorhalvsøsken, er det en fordel at din mor, eller en person i direkte nedadgående linje med din mor tar en DNA-test. DNA-treff dere ikke har felles plasserer du på donors side av slektstreet.

2. Søk etter felles forfedre for DNA-treff på donors side av slektstreet. Avgrens deretter søket til etterkommere av denne/disse personen(e). Er du heldig, har dine DNA-treff åpne og godt utfylte slektstrær. Dersom de ikke har det, eller har hull i slektstrærne, kan du søke i slektsforsknings-selskapets database, eller bruke digitale ressurser som digitalarkivet.no. Slektsforsknings-selskapet har også verktøy som kan hjelpe deg. Eksempel på slike verktøy kan være MyHeritage “Theory of Family Relativity™”, en genealogisk teori laget automatisk ved å sette sammen milliarder av slektstrær og historiske dokumenter fra MyHeritage. Teorien foreslår hvordan du og ditt DNA-treff kan være i slekt. MyHeritage AutoCluster, er et verktøy som organiserer dine DNA-treff og automatisk grupperer de i klaser som sannsynlig stammer fra felles forfedre.
3. Det er en fordel å lage seg en profil på donor. Har du kjente donorhalvsøsken? Hvilke felles fysiske trekk har dere? I hvilket tidsrom er dere født? Hva vet du om hvem som var typisk donor ved fertilitetsklinikken du/dere ble unnfanget ved i det aktuelle tidsrommet?

   Eks.

   Flere kilder hevder at Kvinneklinikken ved Rikshospitalet rekrutterte sæddonorer blant legestudentene på UiO fra midten av 70-tallet til og med 80-tallet. Det var i tillegg ønskelig at sæddonor hadde egne barn. Denne informasjonen kan gi deg en pekepinn på alder, bosted, studiested og yrke.

   Her finner man en tabell som viser estimert delt DNA (cM) og anslår en eller flere mulige slektskap.
   https://dnapainter.com/tools/sharedcmv4

4. Personer og grener kan utelukkes ved at DNA-treffene som eksisterer i grenen er for svake. Det vil si at beregningene av estimert delt DNA ikke passer. Personer kan også sjekkes ut av åpenbare grunner som at de ikke har stiftet familie eller utvandret til Amerika.
5. Bruk figuren for estimert delt DNA. Undersøk etterkommerne av felles forfedre opp mot donors profil og estimert delt DNA med eksisterende DNA-treff.

   Av personvernhensyn, er det utfordrende å finne gode kilder i overgangen mellom ikke levende og levende. Eldre aviser kan være en god kilde her. Nasjonalbiblioteket har en stor database å søke i på nett. Personene du søker etter kan være nevnt i en gratulasjon eller som pårørende i en dødsannonse. Finner du en levende etterkommer, er Facebook en god kilde til kartlegging av slektstreet.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål om DNA-basert-slektsforskning.