Betydningen av ord
Hvilke ord vi bruker er viktig, og hvilke ord vi bruker kan ha påvirkning på hvordan vi ser oss selv og hvordan andre ser oss. Foreningen for Donorunnfangede i Norge valgte bevisst å unngå ordet “donorbarn” da foreningen ble opprettet. “Donorbarn” er nok det ordet som er mest innarbeidet i debatten om sæd- og eggdonasjon i Norge, så på en måte hadde det vært mest naturlig å bruke dette ordet videre.
Flere av oss som er donorunnfanget syntes ordet donorbarn er begrensende for at vi skal få en reell mulighet til la oss selv delta i debatten om hvordan vi er blitt til. Alle donorbarn er ikke barn lenger, flere er i 20-, 30-, 40-årene, eller eldre. Om vi da skal betegnes som “barn” føles umyndiggjørende.
“Før jeg fikk vite (i en alder av 36) at jeg var donorunnfanget tenkte jeg aldri på at det fantes voksne donorbarn. Donorbarn i mitt hode var barn under skolealder som hadde foreldre som ønsket dem sterkt. Det er det eneste bildet jeg hadde fra jeg ble kjent med begrepet donorbarn en gang på barneskolen, til jeg kom inn i denne verdenen over 20 år etter. I løpet av denne perioden har mange donorbarn, meg selv inkludert, rukket å bli voksne. Jeg er rimelig sikker på at det ikke bare er jeg som ikke har tenkt over at donorbarn blir voksne. Etter å ha fulgt med på debatten om endringene i bioteknologiloven som gikk våren 2020, sitter jeg ihvertfall igjen med følelsen av at det er flere som henger seg opp i ordet “barn” og ikke ser på at dette er en person som skal vokse videre, bli tenåring, bli voksen.” – Nina
Bevisst bruk av ord vil bli med på å styre debatten i en riktigere retning som ikke bare fokuserer på livsstadiet “barn” men også utviklingen videre. I tillegg til bevisst ordbruk vil en donorunnfanget fort få behov for et nytt vokabular for å kunne beskrive denne delen av livet sitt. Hva skal man egentlig kalle den personen man har fått halvparten av DNAet sitt av? Hva med en forelder som man er vokst opp med men ikke deler DNA med? Og hva med halvsøsken som kommer fra samme donor, men som er vokst opp med helt andre foreldre enn deg selv?
Hvem og hvilke relasjoner har vi egentlig?
For videre lesning kan vi anbefale “The issue of language”[1], en tekst av Olivia Montuschi på DC network sine nettsider. I tillegg finnes en forskningsartikkel[2] om en studie som ser på hvordan donorunnfangede (og foreldre til donorunnfangede) i Belgia ordlegger seg når de snakker om sæddonoren.
Kilder
[1] «The issue of language Donor Conception Network.» https://www.dcnetwork.org/story/issue-language. Accessed 1 Dec. 2020.
[2] «‘No daddy’, ‘A kind of daddy’: words used by donor conceived ….» 24 Jul. 2017, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28737486/. Accessed 1 Dec. 2020.